Link to BearHealth English Homepage        

BearHealth (IPY 134)                                    Jenny's blogg finner du lenger nede på siden

Isbjørns helse i forhold til miljøgifter og klimaendringer 

I Det internasjonale Polaråret 2007-2008 skal forskningsprosjektet ”BearHealth” undersøke i hvilken grad isbjørns helse påvirkes av globale menneskeskapte miljøforandringer, som miljøgifteksponering og klimaendringer. Prosjektet er del av et større internasjonalt prosjekt, og den norske delen av prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd (www.polararet.no). Prosjektet er et samarbeid mellom Norges-teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Norsk polarinstitutt (NP), Norges veterinærhøyskole (NVH) , Veterinærinstituttet. (VI) og Universitetet i Oslo (UiO). I tillegg deltar partnere fra Danmarks Miljøundersøgelser og Det Russiske Naturforskningsinstituttet.

I prosjektet skal det tas prøver av isbjørn i felt i og ved Svalbard. Dette gjøres i et forskningstokt med RV Lance, som er Norsk Polarinstitutt sitt forskningsskip. Isbjørnene bedøves fra helikopter og de merkes og tas prøver av.

Jenny Bytingsvik er biolog og skal ta en doktorgrad på prosjektet, og er med for å analysere prøver av isbjørn om bord på Lance og for å samle inn prøver som hun senere skal analysere for miljøgifter, hormoner, vitaminer og andre kliniske parametre etter at toktet er avsluttes.

For å gi et bilde av hvordan moderne Arktisk forskning i Norge foregår, skriver Jenny  en blogg der hun forteller om forskningen og aktivitetene om bord på Lance under toktet. Vi håper hennes fortelling vil inspirere og underholde og bidra til at dere får en innsikt i en av de mange forskningsprosjektene som foregår i Polaråret. Vi håper også at bloggen kan brukes i undervisning på barne-, ungdoms- og videregående skoler, og kanskje inspirere barn og ungdom til å satse på forskning og vitenskap som en framtid karriere.

Om prosjektet:  Prosjekt-resymé

Om isbjørn:        Norsk Polarinstitutt

                               Naturhistorisk museum

 

                                Innslag om BearHealth i Dagsrevyen 13 mai. 2007

                                Innslag om BearHealth i BBC News 15. mai 2007

                               Video av merking og prøvetakning av isbjørn


Jenny's blogg:

Foto: Rachel Haug, NTNU.

Forberedelser

Etter at mye av planleggingen er unnagjort er startdato for tokt satt til 17.mars og koordinert med den årlige merkingen av isbjørn som utføres av NP. Toktet skal ha en varighet på fire uker hvor endestasjon er Longyearbyen. Toktet er hovedsakelig planlagt av to biologer fra NP, Jon Aars og Magnus Andersen, som har en rekke tokt med merking av isbjørn bak seg og som har veldig mye erfaring med akkurat denne typen forskning. Erfaring er i en slik sammenheng essensielt siden det kreves kjennskap til og evne til å vurdere alt fra værforhold, isforhold, hvilket utstyr som er nødvendig og ikke minst isbjørnens biologi. Toktet skal starte på Kvaløya utenfor Tromsø (Eidfosen) hvor baugen først rettes mot øst-Grønland/Grønlandshavet før vi seiler over til vest-Svalbard. Båten som benyttes er NP’s forskningsfartøy R/V Lance.

R/V Lance ble bygd ved Sterkoder i Kristiansund i 1978 som en toppklasses båt av sitt slag på den tiden. Den er av isklasse 1A1, er 60,8 m lang og 12,6 m bred, har en maksimumsfart på omtrent 11 knop. Båten er utstyrt med 40 sengeplasser totalt.

Jeg kommer opp fra Trondheim fredag ettermiddag. Det var bare så vidt det var plass til meg og nesten 100 kg med utstyr på flyet fra Trondheim til Tromsø. Overvektsavgiften ble ikke billig.

Lørdag 17.mars. Lørdag er kaptein Otto Karlsen og toktleder Jon Aars klare. Hele besetningen, alle biologer, helikopterpilot Roger Eide og tekniker Håvard Dale fra Airlift er også ombord. Alt i alt er vi 14 personer som skal i vei, hvorav besetningen utgjør 9 personer. Besetningen består av kaptein Otto Karlsen, overstyrmann Terje Haug, stuert Sverre Ingebriktsen, forpleiningsassisten Marianne Kristiansen, maskinistene Karl Hans Håbet og Frits Einar Erikstad, matrosene Herulf Andreassen, Bjørnar Pedersen og Morten Hansen. Alt er klart, og spenningen og forventningene er selvfølgelig på topp hos alle: Da skal det bare være å legge fra kai.

Alt utstyr er også forhåpentligvis ombord siden det er noe sent å angre når vi ligger midt i Grønlandshavet hundrevis av nautiske mil fra sivilisasjonen. Stuert Sverre som har jobbet om bord i Lance i 26 år har sørget for mat til 14 personer i 4 uker, noe som sikkert er en smal sak for en med hans erfaring. Besetningen er en flott gjeng og vi føler oss alle godt i mottatt fra første dag.   

Det er lettskyet, lett bris (7-10 knop = 3,4-5,4 m/sek) og +2-3oC når vi forlatter Kvaløya (~N76o50’ E 19o000’) kl 10 den 17. mars. Overfarten er beregnet til nesten 3 døgn. Vi får fort snusen i at det snille været ikke vil vare særlig lenge. Det er nemlig meldt stiv kuling til søndag og storm på mandag! Må vel si at stemningen ombord er noe nervøs siden noen av oss ikke er fullt så sjøsterke som mannskapet.

Søndag 18. mars. Når vi våkner søndag morgen har det økt på til stiv kuling (28-33 knop), det er 0oC og 6-9 meter høye bølger. Siden båten er av isklasse mangler den slingringskjøler og gynger derfor ekstra mye når det er sterk vind og store bølger. Posisjon klokken 16 er N71o43’ E 005o22’.

 Mandag 19. mars. Natt til mandag har det økt på til liten storm (41-47 knop) med full storm i kastene (48-55 knop) og det er fortsatt 6-9 meter høye bølger. Fra klokken 20:00 dagen før til 08:00 mandag har vi nesten ikke beveget oss pga endring i kurs, sterk strøm og fordi vi har gått med redusert fart det siste døgnet. Temperaturen mandag er -1 til -5oC. I uværet får mange av oss fått blåmerker her og der, folk har veltet på stolene, noen har fått brannsår og nesten blåøye etter å ha blitt sendt over gulvet i takt med en kjempebølge. Kopper, fat og mat får til tider også hard medfart. Priset været antisklidukene som står høyt i kurs om bord i Lance i slikt et vær.

Vinden roer seg noe i løpet av ettermiddagen og det er mulighet for å sjekke om utstyret som er lagret fremme i baugen fortsatt er godt festet. Dessverre så har bl.a. mikroskopet som skulle brukes til blodcelletelling løsnet. Det lå opprinnelig i en låst trekasse godt beskyttet med bobleplast og papp. Hele kassen er knust etter å ha blitt kastet rundt omkring i rommet i takt med bølgene, og mikroskopet ligger under en lekk vask halvbløtt og er muligens ødelagt.

 Tirsdag 20. mars. Natt til tirsdag krysser vi nullmeridianen og på morgen har vi posisjon N75o5’ W 004o1’ og har igjen ca 150 nautiske mil til iskanten. Vinden roer seg betraktelig og vi kom frem til iskanten ved midnatt. Temperaturen er mellom -6 til -10 oC.

På dagen er vi i kontakt med ”Nordsyssel” som er lengre sør på østkysten av Grønland for å telle klappmyss, som er en av ishavsselene som det fangstes på. De har hatt bedre vær og samtidig fått tid til å merke 4 isbjørn.

Når vinden roer seg igjen ble det mulig å sjekke ut mikroskopet. Det viser seg utrolig nok å fungere som før, noe som selvfølgelig er en gledelig overraskelse.

Onsdag 21 mars. Natt til onsdag øker vinden igjen til stiv kuling og vi starter dagen med å bevege oss mer inn i isen. Posisjonen er nå N76o21’ W 006o42’. Isen blir tettere og tettere og dønningene svakere og svakere. Is har nå lagt seg som et tykt lag overalt på båten og matrosene gjør en imponerende innsats i å fjerne disse hundrekiloene med is.

Tross i dårlige værprognoser for de neste 2-3 dagene rigger vi klart utstyret. Metrogrammene har stemt veldig bra til nå og viser samtidig en kort periode som kan bli ganske rolig på torsdag formiddag. Vi øyner et håp for å komme i gang.

Når det gjelder dyreliv, så har vi ikke sett så my til nå. På vei ut fra Kvaløya så vi hval, og i dag inne i isen ser vi sel. Eksakt art var ikke så lett å bestemme fordi avstanden er stor. Ellers har vi selvfølgelig hatt havhest rundt båten stort sett hele veien.

Torsdag 22. mars. Torsdag morgen ligger vi fortsatt i isen. Vi har drevet noe, og posisjonen er nå N76o54’ W 007o15’. Vi har laber til frisk bris og en temperatur på ca -1 til -2 oC. I dag er det dessverre dårlig sikt på grunn av snø som gjør det vanskelig å komme fra båten med helikopteret.

Været letter rundt klokken 14, og vi var drar vi raskt ut på vår første tur med helikopteret. Det går ikke lang tid før vi ser de første sporene av isbjørn. Det er ikke så lett å se retningen på sporene, men vi ser likevel fort at sporene endte opp ved kanten av et hull i isen. Akkurat da kom isbjørnen opp av hullet, det er et fantastisk skue. Når den beveger seg noe lengre inn på fastere is reduserer vi høyden og skyter ut en bedøvelsespil. Etter en stund lander vi i nærheten av bjørnen og de rutinemessige oppgavene utføres.

Det er en hannbjørn på ca 12 år som veier ca 300-400 kg. Det hele var er fantastisk opplevelse. En ting er å forestille seg en isbjørn, se den på bilder og TV, men å se den i verkeligheten, ta på den, det blir likevel noe helt annet. Jeg er faktisk overrasket over hvor massiv den er. For en kraft det må være i et slikt dyr, ikke rart inuittene som har levd sammen denne arten over så lang tid respekterer dette dyret så høyt. Den er så flott, så hvit, så mektig, men likevel så fryktinngytende.

Fredag 23. mars. Fredag ligger vi i ro ved N76o53’ W005o59’i påvente av bedre vær. Det er nå meldt liten storm igjen og gradestokken viser fra -4 til -10 oC. Lørdag ligger vi også i ro på ca samme sted som dagen før. Nå er det såpass kraft i vindkastene at bladene på helikopteret ikke kan settes på.

Vinden roer seg utpå ettermiddagen og vi setter på bladene og tar en kort tur opp i luften. Det blir dessverre med en kort tur siden isen her er altfor lite fast til at vi kan lande på den uansett. Denne tilstanden på isen er dessverre et faktum så langt øyet skuer. Det besluttes derfor at Lance skal bevege seg lengre nordover fordi vi etter hvert uansett skal krysse over til Svalbard. Ut fra iskartet ser det dessverre ut som bredden på drivisen bare øker desto lengre nord vi kom, men dette kan endre seg fort, så vi gjør det likevel et forsøk.

Søndag 25. mars. Søndag tar pilot Roger, Jon og Magnus  en rask tur opp i helikopteret. De går opp til 5000 fot for å få god oversikt over isforholdene. Det er dessverre det samme synet som i går så det besluttes å gå til nordvest på Spitsbergen. Posisjon for søndag er N77o07’ W003o34’. Vi har altså beveget oss lite fra i går pga problemer med å komme oss ut av isen. I dag observeres fire ismåker idet vi setter kursen mot Svalbard.

 Mandag 26. mars. Mandag våkner vi til -10 oC og sterk kuling ved N79o43’ W009o54’. Vi går nordom Amsterdamøya og vurderer først å gå inn i Smeerenburgfjorden. Derfra kan helikopteret ta av og Lance kan gå videre inn i Raufjorden. Dette for å spare noe tid, siden helikopteret flyr i 100-120 knop i motsetning til Lance som går i 10 knop.

Sikten er imidlertid så dårlig at vi bare seiler videre inn i Fuglefjorden. Her er det ikke sjøis og heller ikke noe særlig god sikt. Været skifter veldig fort og på vei ut av fjorden letter det, vi øynet et nytt håp og seiler videre inn i Raufjorden. Her er det havis, og vi ser gamle spor av isbjørn, men skydekket her er for lavt til å ta i bruk helikopteret selv om vindforholdene er perfekte for en tur ut. Det er en del som skal klaffe med andre ord. Helikoptergutta klargjør likevel helikopteret til take-off.

Kommer oss etter hvert i opp i lufta og får merket 5 isbjørn!!! Den siste bjørnen er en som hadde lekt seg ved båten noen timer til underholdning for besetningen. Det er -20 oC utpå kvelden mens vi holder på, så det er friskt kan du si. Inne igjen fra turen kl 22. Men stor fangst betyr også en del etterarbeid, forberedelser til dagen etterpå og masse kaffe. Det er aktivitet på lab’en gjennom hele natten til frokosttid neste morgen!

Tirsdag 27. mars. I dag fanger vi 3 isbjørn fra Liefdefjorden. Det er -10 til -15 oC i dag også. Lance ligger i ro i isen helt til kvelden når vi setter kursen for Longyearbyen siden det er meldt godvær i det området. Fra Longyearbyen kan vi dra over til Storfjorden for å merke bjørn.

Dagens prøver må tas hånd om og analyseres, og det bør nevnes at det ikke er særlig behagelig å sitte med labarbeid helt fremst i baugen på båten i fart.

Onsdag 28. mars. Fremme i Longyearbyen kl 9 (N78o13,77’ E15o36,11’) og det blir tid til en liten tur opp til byen for de som ikke skal ut på merking. Det føles faktisk veldig merkelig å være så urban, gå på kafè pluss pluss etter å ikke ha vært i kontakt med omverden på en god stund.

I dag får de merket hele 7 isbjørn og det er en fantastisk stemning ombord. Endelig begynner ting å gå vår vei. Et japansk filmteam er vært med ute i dag og de kommer også om bord i båten når helikopteret er tilbake. Filmteamet er interessert i å se hvordan merking av isbjørn foregikk i praksis, de spør oss ut om hva prøvene skal brukes til, hva vi som er prosjektets problemstillinger, osv. De er også interessert i å få bli med flere turer den neste uken. Det er meldt bedre vær lengre sør, så når kvelden kommer går vi sørover mot Hornsund.

Torsdag 29. mars. Ankomst Hornsund ca 10.00. Posisjon N76o58’E015o12,6’. Det var fra -5 til -15 grader og sol i dag, 
og 2 runder med merking pga noe skyet vær midt på dagen. I første runde merkes 2 isbjørn, i andre runde merkes
4 isbjørn hvorav to av dem var unger fra i fjor.
 
Fredag 30. mars. I morgentimene og godværet blir det igjen observert en isbjørn ved et selhull nært båten. Vi ligger 
ganske langt inne i den tette isen, og det er en god del selhull i nærheten av båten. Det viser seg å være ei 4 år gammel 
binne. Utpå ettermiddagen tetner det til, men det klarner igjen i rundt kl 19. Da er det en ny runde ut, og det merkes to nye 
bjørner. 
 
Til nå har vi 26 isbjørner fra Svalbard og en fra Grønland. Det er meldt godt vær i området de neste 4-5 dagene, 
så vi blir nok her nede på sørspissen av Svalbard noen dager til.

Lørdag 31.mars. Været i dag er bare fantastisk flott her i Hornsund, så det er iver etter å komme seg ut og få merket bjørn. Toktleder Jon bestemmer seg for at teamet skal dra over til Storfjorden i dag, og med helikopter er det en smal sak. Lokalitetene som skal sjekkes ut i dag er Sørkapp, Bettybukta, Kvalvågen, Boltodden og Agardhbukta.

Mens gutta er ute på merking sørger matrosene om bord for at vi skal kose oss siden det er lørdag. De lager steambad på dekk! Det er -27oC i lufta og nærmere +40oC i vannet, så med en differanse på ca 60-70 grader får kroppen litt sjokk. Det er fantastisk deilig å sitte der i dampen, men lua må nok være på ja, i hvert fall i starten. Det damper heftig fra vannoverflaten og dampen setter seg som rim på øyebryn, øyevipper og skjegg for de som har det. Utrolig snålt skue! Håret fryser til harde isklumper og luene stivner etter hvert heftig til i form av hodene de sitter på.

Det danner seg også noen flotte 3-4 cm fjæraktige iskrystaller langs stampkanten. Hvem vil forresten opp fra bassenget for å ta bilde av polarbaderne? Frister ikke akkurat for noen nei. Maskinist Karl Hans kommer med servering i form av kaffe og te til oss, så vi storkoser oss der vi sitter.

Nå har tydeligvis binnene som har kull i år begynt å komme ut av hiet, for de finner i dag årets første 0-åringer. Noen binner har èn og noen har to unger, og de er ca 10 kg når de kommer ut fra hiet.

På grunn av det flotte været i dag blir det et langt tokt, så helikopteret er ute fra halv ni på morgenen til halv ti på kvelden. Alt i alt registreres i dag 11 isbjørn.  

Med en så suksessrik dag blir det også en del etterarbeid siden det fra en rekke individer skal telles hvite blodceller, måles blodprosent, lages blodutstryk for differensiering av hvite blodceller, måles ut helblod og plasma for senere RNA-analyser samt måles 12 ulike blodparametre på analyseinstrumentet (bl.a. hemoglobin, triglyserider, kolesterol, creatin kinase, kalium, urinsyre, urea).

Det er av høy relevans å overvåke isbjørn fra Svalbard og i hvilken grad de er eksponert for miljøgifter. Som kjent for mange er de marine næringskjedene og de tilhørende topp-predatorene spesielt utsatt. Dette fordi havet fungerer som en utslagsvask for en rekke miljøgifter og fordi miljøgifter, som for eksempel polyklorerte bifenyler (PCBer), bromerte flammehemmere (BFRer) og pesticider, akkumuleres oppover i næringskjeden.

Isbjørn fra Svalbard er spesielt utsatt for miljøgifter sett i forhold til isbjørn som lever i Canada og på Grønland. Det skyldes hovedsakelig vindsystemene som transporterer store mengder av disse komponentene fra Europa og Nord-Amerika og opp hit. Det er ingen lokale kilder til denne typen forurensning her i området, så alt som finnes i naturen her er langtransportert, primært med vind, is og vann.

Målet med dette prosjektet er å se på isbjørnens helsestatus og undersøke hvilke utfordringer isbjørnen i dag står overfor sett i sammenheng med påvirkende menneskeskapte faktorer som klimaendringer og forurensinger.

I første rekke skal en rekke blodparametere måles like etter blodprøvetaking for å få et overblikk over dyrenes generelle helsestatus. En del av individene som vi kontrollerer her blir radiomerket av NP og ved neste felttokt (mars/april 2008) får vi forhåpentligvis målt de samme parametrene hos de samme individene for å undersøke eventuelle endringer over tid.

Når vi kommer tilbake fra felt skal miljøgiftnivå (PCBer, BFRer og pesticider), vitaminnivå (vitamin A, E og D) og hormonkonsentrasjoner (stoffskiftehormoner [thyroidhormoner] og kjønnshormoner) måles for å undersøke om det er sammenhenger mellom eksponeringsgrad og vitamin-/hormonnivå i isbjørn fra Svalbard.

Det er tidligere funnet negative sammenhenger mellom miljøgiftnivå og thyroidhormoner. Disse stoffskiftehormonene er viktig i forbindelse med en rekke biologiske funksjoner som vekst, celledifferensiering, reproduksjon, atferd og immunsystemet. Det er også tidligere funnet negative sammenhenger mellom grad av miljøgifteksponering og immunoglobulinet IgG som generelt sett er viktig i beskyttelsen mot infeksjoner.

Søndag 1. april. I natt kjører vi ut fra Hornsund, passerer Sørkapp og starter å kjøre oppover Storfjorden. I morgentimene drar gutta ut for å merke flere bjørn mens Lance har fått i oppdrag å hente ut ei bøye ved Kvalvågen.

Det er -20 grader og ganske tett drivis, så vi kjører max i 5 knop. Innimellom setter vi oss fast i isen, da er det bare å bakke ut og prøve en annen vei. Nå er klokken snart 19 og vi forventer å finne bøyen ganske snart.

Å kjøre i isen gjør det tilnærmet umulig å telle blodceller i og med plasma flyter rundt i rutenettet i heamotocytometeret, så den jobben får vente til vi stanser opp en stund.

De får merket 9 isbjørn i dag, derav to 0-åringer, og området som ble undersøkt var hovedsakelig Edgeøya, Freemannsundet, Mohnbukta, Kvalpyntfonna og Russebukta.  

I dag er det en rolig dag om bord, så det blir tid til ettertanke og tid til inntrykk å få synke inn. Vi er innom det ene flotte naturområdet etter det andre her på Svalbard, Raudfjorden, Isfjorden, Hornsund og nå Storfjorden. På toktet har vi muligheten til å se og oppleve store deler av den unike naturen og det unike dyrelivet her oppe på nært hold. Følelsen av å ville beskytte dette blir sterk, det både for å ivareta naturen i seg selv og for at senere generasjoner skal kunne få muligheten til å oppleve det samme som mange generasjoner tidligere har fått. Den totale opplevelsen toktet skaper er absolutt en motiverende faktor for det arbeidet som skal gjøres i prosjektet senere. 

Mandag 2. april. -20oC i dag og relativt vindstille. Vi beveger oss ut av Storfjorden igjen mens gutta er på tokt. Det er fortsatt veldig tykk is, så det er mye frem og tilbake for å finne de letteste områdene å gå gjennom.

På isen ser vi i dag både sel og isbjørn, dog på ganske langt hold. Det virker som de to isbjørnene vi ser er ei binne og en bamse. Det er parringstid for isbjørn nå, og bamsen ser ut til å følge binna uansett hvor hun går.

På toktet i dag merkes to isbjørn og toktet avsluttes ganske tidlig på kvelden pga været. Arbeidet på lab begynner også å roe seg noe nå, så det blir nok en rolig kveld for oss alle med film nede i tv-stuen. Planene videre nå er å gå opp til Hornsund igjen i løpet av natten.

Tirsdag 3. april. Vi er nesten ved munningen av Hornsund når vi våkner. Været er knallbra og vi gjør oss alle klar til å dra på tokt. Det går ikke lang tid fra vi er i lufta til vi observerer noen hi inne i Burgerbukta. Like etterpå observerer vi ei binne med to 0-åringer nede på isen. Ungene går innimellom beina på moren så det er ikke så lett å se at de er med.

Å få se de to små lodne ungene er bare en helt fantastisk opplevelse. De er utrolig skjønn, helt kritthvit, og ja, de er så myk som de ser ut til! I starten er de litt redd, knurrer litt og kravler rundt, men de roer seg ganske raskt ned og etter en liten lukte-bli-kjent periode er det godt med kos bak øret mens rapporteringen av moren blir gjort. Vi får alt i alt merket 6 bjørn i dag, inkludert 0-åringene. 

Onsdag 4. april. Vi har i løpet av natten beveget oss videre nordover, så ved frokost passerer vi Prins Karls Forland. Her oppe er det mer vind dessverre, så det blir bestemt å avvente take-off for tokt.

Ved  Magdalenefjorden er vindforholdene bedre og vi ringer metrologtjenesten for å høre hvordan det er i Woodfjorden og området der. Vi får gode spådommer, gutta gjør seg klar, men toktet blir dessverre raskt avbrutt i det tåken kommer inn over fjellene. Resten av dagen er det tett tåke og vi kjører mot Woodfjorden med Lance isteden i håp om bedre vær i morgen.

Torsdag 5. april - Skjærtorsdag! Posisjon i Woodfjorden er N79o22,4’ E013o47’, det er -18oC, ganske vindstille og dessverre tykk tåke. Det letter noe etter hvert, så i fire-tiden bestemmer vi oss for en tur.

Det er kun bris i vindstyrke, men i -20 så har den lille pustet en utrolig effekt. Fingrene som er veldig eksponert under arbeidet med isbjørnene føles som de holder på å falle av! I dag merkes to isbjørn siden toktet kun varer i tre timer totalt.

Sverre og Marianne har laget til en fantastisk påskestemning nede i messen, og de har også laget en stor påskekake til vi kommer ombord igjen, så det blir en koselig kveld og start på påsken.

Fredag 6.april - Langfredag! …og en laang fredag er det. Vi ligger fortsatt i ro inne i isen i Woodfjorden. Om det var tåke i går, så er det i hvert fall tåke i dag! Vi er likevel optimistiske og håper det skal lette. Tåken letter etter hvert og de drar ut på tokt sammen med WWF.

I dag er helikopteret et godt stykke unna båten, været skifter utrolig fort og det blir plutselig umulig for tokt-teamet å fly tilbake siden sikten kun er på noen få meter. Det ender opp med at de lander på Kapp Auguste Viktoria i sekstiden på kvelden, 4-5 nautiske mil unna båten. Lance starter opp og går for å hente dem! Ikke noe dramatikk heldigvis, men det bekrefter bare at været til tider er utrolig skiftende og uforutsigbart her oppe. Alle er ombord i Lance igjen i rundt kl åtte og får en forsinket men god middag servert!

Lørdag 7.april - Påskeaften! Våknet også i dag til tåke, -18oC og lite vind. Det letter noe til i løpet av foremiddagen så de drar ut på tokt sammen med WWF igjen.

Ei binne med to 0-åringer blir merket, og binna får satt på radiosender. Radiosenderen gjør det mulig å følge binnas bevegelser i bortimot ett år. Det blir bl.a. registrert om hun er på land eller i vann, det blir registrert temperatur og posisjon. Det antas at disse tre helt nylig har kommet ut av hiet siden ungene bare er rundt 7 kilo. Det blir med den turen i dag siden det tetter seg til med tåke igjen utpå ettermiddagen.

Jon har bursdag i dag og får overrekt bamsemums fra helikoptergutta.

Ellers baker Sverre og Marianne kake og vi har en liten bursdagsfeiring under trekaffe’n. Senere på kvelden er badestampen klar igjen, og vi bli faktisk sittende der i hele tre timer og er rimelig vasstrukken når vi tar kveld.

Søndag 8. april-1. påskedag. -16oC, lett bris og tåke. I dag ligger vi hele dagen i Woodfjorden og venter på at tåka skal forsvinne. Det gjør den dessverre aldri, så det ble en inaktiv dag med mye lesing, filmkikking og påskekos.

Mandag 9. april-2. påskedag. -17 til -23oC i dag. Det er svak vind og klarvær med sol. Nøyaktig som meldt! WWF og et fransk filmteam er med oss ut i felt i Woodfjorden tidlig på dagen. Etter at de er ferdig med filmingen og intervjuene av Jon og Magnus drar vi videre utover Woodfjorden, over Reinsflya. Breibogen, inn i ytre del av Raudfjorden, Wijdefjorden (Austfjorden og Vestfjorden) i letingen etter isbjørn.

I starten ser vi en del allerede merkede bjørn samt noen som står utilgjengelig til. Vi fulgte blant annet noen spor som gikk i en type terreng jeg ikke ante isbjørn kunne bevege seg i. Det var stupbratte fjellsider med skarpe topper der du så tydelige fotavtrykk på den ene siden og akespor på den andre siden.

Etter hvert kommer vi over ei binne med en ettåring og en innpåsliten bamse som står på toppen av et veldig skarpt fjell. Er det mulig! Etter noen timer uten å komme over nye individer beveger vi oss over i Wijdefjorden. Der har vi mer hellet med oss og vi får alt i alt merket sju isbjørn i dag.

Totalt sett har vi nå merket 67 isbjørn tross i en del inaktive dager pga tåken. Når kvelden kommer starter Lance å gå ut av Woodfjorden og mer nordøstover til Hinlopenstretet.

Tirsdag 10.april. Vi kom tidlig på morgenen til Sorgfjorden, men her er det litt for mye vind til at helikopteret kan ta av. Vi kjørte derfor noe tilbake mot vestsiden av Verlegenhuken og posisjon nå er faktisk N80o04,17’ E15o51,927’. Vi har altså passert den magiske 80 grader nord grensen! Her tar helikopteret av for nok en dag med merking. Været er bra så de er ute hele dagen.

Utpå ettermiddagen bestemmes det at vi skal gjøre et forsøk på å merke noen bjørn NW av Spitsbergen ved iskanten der. Vi håper isen der er tettere enn den var ved Grønlands østkyst. Vi går derfor fra Verlegenhuken og vestover igjen mens toktet pågår. Når kvelden kommer og de kommer tilbake har de samplet fire bjørn. En av hannbjørnene hadde et stort sår i buken hvor tarmene vistes. Det er mest sannsynlig en skade etter kamp med en annen bamse.

Onsdag 11.april. Isen ved iskanten NW for Spitsbergen var dessverre som ei tykk suppe og dermed ikke mye å lande på for helikopteret. Vi bestemmer oss dermed for å dra østover igjen. Litt frem og tilbake må en regne med når været er såpass uforutsigbart.

Lance/NP har også fått et eksternt oppdrag hvor en bøye skal settes ut på et isflak. Bøyen har en levetid på 12 måneder og skal registrere lufttemperatur og –trykk. Isflaket var hele 100x120 meter og 10 til 20 meter dypt, så da er det bare å regne ut vekta for de som vil det!

Ellers er det en mild dag i dag, kun -3 til -5 grader og knallsol! Temperaturmessig har det faktisk vært den kaldeste sesongene for isbjørnmerking med -18 til -27 grader store deler av perioden. På veien fra 9oE til Hinlopen snirkler vi rundt 80oN hele veien og går på veien sør for Moffen. Den nordlige rekorden vår for turen knuses flere ganger.

Vi er vitne til et yrende dyreliv i godværet i dag. Spesielt mye dyr er samlet rundt noen isarmer vi passerer som strekker seg fra iskanten og ned til Spitsbergen. Vi ser blant annet 5 hvalross som ligger på noen isflak vest for Moffen. De ligger der og kikker seg rundt helt til båten er noen meter unna. Da hopper de elegant ned i sjøen på rekke og rad. Det så mest sannsynlig ut som en hunn og en hann med to kalver hvorav hannen hadde noen enorme tenner.

Utenom hvalrossene så vi en god del ringsel, polarlomvi, alkekonge, polarmåke og havhest. Etter hvert passerer vi munningen til Hinlopenstretet hvor vinden øker på til kuling, noe som visstnok er helt vanlig i det området i og med det er en åpen kanal hele veien mellom Spitsbergen og Nordaustlandet. Vi stopper for kvelden nord for Lågøya og feltteamet kommer inn med melding om at syv bjørn har blitt merket i dag.

Torsdag 12. april. I dag er været dessverre noe dårligere enn i går og vi ligger litt sørvest for Rossøya i påvente av mindre tåke. Rossøya er Norges nordligste øy og har posisjon på omtrent N80o49,4’ E20o40’. Været lettet rundt kl 16 og vi dro ut og kikket etter isbjørn ved Sjuøyene. Øyene var utrolig flott der de raget rett opp fra havet, men dessverre så var det minimalt med isbjørn, isbjørnspor og hi. På vei tilbake til Lance dukket det en bamse langt ute på isen, så der fant vi altså vår aller siste isbjørn, en stor bamse som var hele 240 cm lang. Dermed ble det altså alt i alt 79 isbjørn på dette toktet.

Da er isbjørntoktet over, og vi har fått et fint prøvemateriale fra isbjørn å jobbe videre med i prosjektet. Lance og besetningen stopper derimot ikke opp. De skal nå ut på en to ukers tur sammen med studenter fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Tusen takk til alle sammen for all service og for en flott tur på alle mulige måter. Lykke til videre ombord!

Litt mer om teorien og baktankene med prosjektet:

Det er et samspill mellom klima og dyrs hormonstatus, og gjennom hormonelle prosesser kan dyr tilpasse seg endrede miljø- og klimaforhold. Miljøgifter som virker hormonforstyrrende kan gjøre isbjørn ute av stand til å fysiologisk tilpasse seg endrede klimaforhold. Dersom miljøgifter påvirker stoffskiftehormoner som for eksempel thyroidhormoner kan dette gjøre at isbjørn ikke tolerer kalde perioder så bra. Endrede isforhold kan gjøre det vanskeligere å finne mat, og forstyrrelser av stoffskiftehormonbalansen kan gjøre at de ikke tåler lange fasteperioder.

Thyroidhormoner er også viktig for normal atferd, læring, hukommelse og koordinering.  Kanskje kan eksponering for hormonforstyrrende miljøgifter gjøre at isbjørn atferdsmessig ikke vil takle de store endringene i miljøet som den globale oppvarmingen vil medføre? Kanskje vil koordineringsevnen reduseres slik at de blir mindre effektive til å fangste? Kanskje vil ungenes læringsevne reduseres? Kanskje vil endringer i nivåer av kjønnshormoner gjøre at isbjørnene på Svalbard ikke kommer i brunst til optimal tid?

Dette er noen av de spørsmål som vi vil prøve å få svar på i dette forskningsprosjektet. Prøvene vi tar av isbjørnene rundt Svalbard nå, vil gi oss en bedre forståelse av hvordan vi mennesker påvirker disse majestetiske dyrene. Vi vil også komme nærmere svaret på om isbjørn kan overleve de globale menneskeskapte endringene i polområdet, eller om arten snart vil være borte.


Prosjektmål

Prosjektpartnere

Link til relevante vitenskapelige artikler på isbjørn forfattet av prosjektdeltakerne.

Engelsk sammendrag

 

Kontakt: Bjørn Munro Jenssen, NTNU.

 

 

 

Hit Counter