Oljeforurenset havert (gråsel) unge fra Froan naturreservat på Trøndelagskysten.

Selarter i norske farvann tilhører famlien ekte seler, som har tilpasset seg termisk et liv i vann ved å utvikle et tykt isolerende spekklag. Den tynne pelsen bidrar bare i liten grad til å redusere varmetapet. Ekstern forurensing hos ekte seler vil derfor ikke øke varmetapet i en grad som vil påvirke temperaturregulering og energibalanse i særlig grad. Det er dog spekulert at at olje på huden kan medføre hudinflamasjoner som kan øke blodsirkulasjon i huden og derved øke varmetapet, og etter Exxon Valdez ulykken ble det rapportert patologiske skader i huden. Et unntak for termiske effekter av oljeforurensing kan en imidlertid muligens finne hos hos nyfødte av endel øreløse seler, bla. havert. Disse mangler det isolerende spekk-laget like etter fødselen, og den hvite fødsels-pelsen (lanugo) er viktig for isolasjonsevnen. Oljeforurensing i denne pelsen vil klistre hårene sammen og ødelegge det isolerende luftlaget i pelsen. En våt oljeforurenset lanugo vil tørke senere, og varmetapet kan derfor være større i ekstreme værforhold med nedbør og vind.

Det er rapportert at oljeforurensede havert-unger har hatt lavere vekt ved avvenning enn normalt. Denne effekten kan ha vært en direkte virkning av oljen, men skyldes antakelig heller flere forsøk på å vaske ungene, og derved forstyrret diing. Undersøkelser foretatt på naturlig oljeforurensede havert-unger på Froan viste at varmebalansen til de forurensede ungene ikke var forskjellig fra det hos de rene ungene, og at oljeforurensing ikke påvirket vekst-rate hos ungene. Undersøkelsen utelukker imidlertid ikke en effekt hos nyfødte unger. Ungene vil imidlertid raskt bygge opp det isolerende spekk-laget, og vil neppe være sårbare mer enn noen få dager like etter fødselen.

Ekte seler pusser ikke pelsen og får således ikke i seg toksiske komponeneter i olje på den måten. Det er alikevel funnet døde sel med oljerester i mage og tarm, og petroleum hydrokarboner har vært foreslått som dødsårsak hos ilanddrevet havert og steinkobbe i Frankrike. Eksperimentelle forsøk har påvist lever-skader etter eksperimentell dosering av sel med råolje. Videre er det vist at de fordøyde hydrokarbon-forbindelsene raskt taes opp fra tarmen til blodet og overføres til muskler, lever og fett-vev. Det synes imidlertid å være relativt bred enighet om at ekte seler godt kan tåle å fordøye små mengder olje, og det er indikert at en 50 kg sel må fordøye flere hundre milliter for å oppnå letal dose.

Sel har enzymsystemer som kan omforme de fett-løselige toksiske oljekomponenter til vannløselige komponenter som kan skilles ut via urin. Det er immidlertid både artsforskjeller og sesong-variasjoner i disse systemenes evne til å behandle de toksiske komponentene, noe som kan forårsake variasjoner i toksisitet som funksjon av disse variablene. I avgiftingssytemet metaboliseres også kjønnshormoner (steroid-hormoner), og en indusering av avgiftingssytemet p.g.a. belastning for oljekomponenter vil derfor også kunne indirekte påvirke reproduksjonen.

Selv om seler har avgiftingssystemer, så lagres oljerester i lipid-rikt vev, og nivåer av disse er rapportert hos flere arter. Også hos havertunger fra Froan er petrogene hydrokarboner påvist i lever. Etter oljeforurensingen fra Exxon Valdez ble det hos steinkobbe påvist relativt høye nivåer av petrogene hydrokarboner i spekk i melkekjertelen og i melk. Bio-akkumulerte oljerester kan mobiliseres ved årlige hårfellings- og reproduksjons-periodene, og kan sammen med andre fettløselige miljøgifter som PCB og DDT forårsake toksiske effekter.

Hos ringsel er det vist opptak av hydrokarboner via respirasjons-organer og leverskader var korrelert til mengde/konsenttrasjonen i leveren. Det ble imidlertid ikke påvist lungeskader. Det er også vist at respiratorisk opptak av hydrokarboner har forårsaket dødsfall hos ringsel, og dødsårsaken er antatt å være effekter av høye nivåer av adrelanin og hydrokarboner i blodet. Etter Exxon Valdez-ulykken er det rapportert om patologiske forandringer i hjernevev hos steinkobbe, av en art som likner løsemiddelskader hos mennesker. Disse skadene er derfor forbundet med innhalering av flyktige oljekomponenter.

Med hensyn til deteksjon og unngåelse er det etter Exxon Valdez-ulykken rapportert at steinkobbe ikke gjorde forsøk på å unnvike oljen, mens etter Torrey Canyon-forliset ble havert observert å svømme "med vilje" i et oljeflak. Etter Exxon Valdez ble det rapportert at 50 - 100% av selene i oljeforurensede områder var synlig tilsølte med olje.