Oljeforurenset fugl står for de fleste antakelig som symbolet på biologiske effekter av oljerelatert virksomhet. I første omgang skyldes nok dette primært det følelsesmessige inntrykk bilder av oljeskadd fugl i media skaper. Immidlertid er det heller ingen tvil om at sjøfugl er den gruppen av organismer på jorden som er mest sårbar for oljeforurensing. Mens det ikke er rapportert at oljeforurensing har medført vedvarende effekter på andre organismers populasjoner, så har oljeforurensing antakelig vært ansvarlig for reduksjoner i populasjoner av havelle og svartender i Østersjøen. Det er også dokumentert at oljeforurensingen fra Exxon Valdez ulykken i Prince William sundet i Alaska, 29. mars 1989, er skyld i en mer enn halvering av bestanden av lomvi bestanden i de forurensede områdene.

Oljeforurensing kan påvirke fugl enten ved tilsøling av fjærdrakten, ved inntak og fordøying av olje, eller indirekte ved at byttedyra er døde eller borte. Fugl kan fordøye toksiske (giftige) olje-komponenter når de pusser den oljetilsølte fjærdrakten, eller når de spiser forurenset føde. En rekke forsøk har vist at fugl tar opp og akkumulerer toksiske oljekomponenter fra forurenset føde. Etter Exxon Valdez ulykken ble vist at olje som lå i anaerobe forhold (dvs fravær av oksygen) under byssustråd-matter i blåskjell kolonier ikke ble brudt ned, og at oljekomponenter ble akkumulert i blåskjell. Hydrokarbonene ble overført til, og akkumulert i harlekinender når disse beitet på de forurensede koloniene.

Som hos andre dyre-grupper er de unge utviklingsstadiene mest følsomme for de toksiske komponentene i olje, og som hos de andre grupper av dyr, er de toksiske effektene rapportert å skyldes de polysykliske aromatiske forbindelsene. Tetting av porene i egg som følge av tilsøling med påfølgende kveling av fosteret synes å være av liten betydning, fordi olje på egg virker primært toksisk. Selv små olje-mengder kan påføre embryoet genetiske og morforlogiske skader, forsinke embryo-utviklingen, og øke embryo-dødeligheten samt overlevelse etter klekking. Hos fugle-unger er det vist at saltbalansen påvirkes, at absorbsjonsevnen i tarnmen kan redusers, og at leverskader lett oppstår. Hos fugleunger manifisteres effekter av fordøyd olje oftest i redusert vekstrate og i økt dødelighet. Hos voksne fugler kan fordøying av olje medføre anemi, leverskader, osmoregulatoriske skader og effekter på hormoner. Inntak av små mengder olje er også vist å påvirke reproduktve parametre, noe som er vist å resultert i redusert eggskall-tykkelse, forsinket egglegging, færre lagte egg, genetiske og morforlogiske skader på embryo, forsinke embryo-utviklingen, og økt embryo-dødelighet samt overlevelse etter klekking. I laboratorie-forsøk er sjeldent rapportert at inntak av olje har medført økt dødelighet hos voksne fugler. I semi-naturlige forsøk der fugler har blitt eksponert for mer naturlige miljøbetingelser, er det imidlertid rapportert om reduserte tålegrenser og økt mortalitet. Under naturlige betingelser der forurenset fugl vil kunne oppleve perioder med ekstreme klimaforhold og perioder med redusert næringstilgang er det derfor mulig at inntak av olje fra forurenset føde vil medføre subletale eller letale effekter.

Etter Exxon Valdez ulykken er det rapportert en rekke effekter på reproduktive parametre hos harlekin-and, lomvi og krykkje som tildels kan skyldes subletale effekter av toksiske oljekomponenter inntatt via næringsemner.

Olje i fjærdrakten til fugl gjør at fjærene klistrer seg sammen og mister sin vannavstøtende evner. Når vann trenger inn i fjærdrakten, vil det erstatte det isolerende luftlaget i fjærdrakten, og varmetapet fra fuglene øker raskt. For å opprettholde en normal kroppstemperatur må fuglene øke den metabolske varmeproduksjonen. Effekten av ekstern oljeforurensing på isolasjonen i fjærdrakten er vist å være dose-avhengig, og fugl kan derfor tåle små mengder olje i fjærdrakten uten at isolasjonen påvirkes i særlig grad. Det er imidlertid påvist artsforskjeller i toleransen for olje i fjærdrakten. Fugl vil også pusse den oljeskadde fjærdrakten og dette vil bidra til å spre oljen og øke effekten på isolasjonen. Etter Arisan-ulykken utenfor Runde i 1992 ble det imidlertid vist at krykkje renset fjærdrakten for små oljeflekker iløpet av 5 - 7 døgn, og antakelig har også andre arter har denne evnen.

Effekten av oljeforurensing på isolasjonen er også avhengig av om de forurrensede fuglen oppholder seg i vann eller på land. På grunn av den høye varmelednings-kapasiteten til vann, vil varmetapet til en oljeskadd fugl være mye høyere i vann enn når den samme fuglen oppholder seg på land. På land vil selv en klissvåt fugl kunne kompansere varmetapet ved å øke den metabolske varmeproduksjonen, og etterhvert som fjærdrakten tørker vil isolasjonen nærme seg det normale. I vann derimot, vil varmetapet lett kunne overstige fuglenes varmeproduksjons-kapasitet, med det resultat at kroppstemperaturen redusere og fuglene fryser ihjel. For oljeskadd fugl som har reddet seg iland, vil de toksiske effektene av olje antakelig være av størst betydning for dødeligheten. Arter som ikke kan finne næring på land lide av næringsmangel, og vil før eller senere dø av sult.

Når det gjelder effekter av olje på fugl, er det de termiske effektene på fjærdrakten som potensielt vil være ansvarlig for høy mortalitet etter et oljeutslipp. De forskjellige arters avhengighet av det akvatiske miljøet vil derfor avgjøre deres mulighet til å overleve oljeforurensing. Med bakgrunn i vannets effekt på varmetapet til oljeskadd fugl kan en kategorisere fuglearter i generelle kategorier med hensyn til direkte sårbarhet for ekstern oljeforurensing. Minst sårbare er semi-akvatiske arter som kan finne næring på land og som derfor kan redde seg ved å leve på land inntil fjærdrakten er ren for olje. Den andre kategorien, som også er relativt lite sårbar er semi-marine arter som søker næring i sjøen nært land enten ved stupdykking eller ved å plukke føden fra havoverflaten, og som oppholder seg stort sett på land eller flygende. Den tredje kategorien, flygende sjøfugl, er mer eller mindre pelagiske arter som henter bytte i havoverflaten. Den fjerde kategorien er dykkende fugl, som er den gruppen av fugl som oppholder seg mest i vann, og er avhengig av å dykke for å finne føde. Denne gruppen er de som er mest sårbare for oljeforurensing. Sårbarhetskriteriene en går ut fra over er basert på artens mulighet til å overleve en ekstern tilsøling for olje.

Andre grupper av fugl som potensielt kan bli oljetilsølt er vadefugl og rovfugl. Vadefugl kan eksponeres eksternt når de søker næring i den forurensede fjæresonen, og, rovfugl og åtselsfugl kan eksponeres for olje når de kommer i kontakt med forurenset bytte. For begge disse gruppene av fugler, vil de termiske effekter av olje ha liten betydning. Hos de arter som har mulighet for å overleve de termiske effekter av oljen, vil de eventuelle toksiske egenskapene til oljene bidra til mortaliteten. Etter Exxon Valdez ulykken ble det funnet 151 døde hvithode-ørner, men det beste estimatet for det total antallet som døde er 902 individer, eller 11% av populasjonen. Antakelig skyldes en stor del av denne dødeligheten toksiske effekter som følge av predasjon på forurenset åtsel eller føde.

Det bildet som er gitt over stemmer godt overens med skade-bildet som ble registrert på sjøfugl etter Exxon Valdez ulykken. Etter denne ulykken var mortaliteten høyest i akutt-fasen like etter ulykken, og mortaliteten var størst blandt dykkende arter som lommer, lappedykkere, skarver, harlekinand, lomvi, beringteist og dvergteister. Denne mortaliteten skyldes mest sansynlig oljens eksterne effekter. De økologiske effektene på de hardest rammede sjøfugl-artene var store, og de største økologiske effektene er påvist på sterkt K-selekterte arter, dvs arter som blir seint reproduksjonsdyktige, og legger bare ett egg hvert år. Stor voksen-dødelighet hos disse artene vil derfor ha stor effekt på populasjonene. Eksempler på slike arter er; lommer, lomvi og teister, og her er det verdt å merke seg at lomvi var den arten som ble hardest rammet.

Det er også viktig å merke seg en rekke andre sekundær-effekter (redusert hekke-tetthet, forsinket og usynkron hekking pga stor andel unge fugler som går til hekking, oljerester i næringsemnene) som ble observert etter Exxon Valdez-ulykken, som alle bidrar til at oppbyggingen av bestanden høyst sansynlig vil ta lenger tid en det tidligere populasjons-modeller forutsa.

Videre til Effekter på sel