Havert i Froan

Langt ute i havet, nord for øya Frøya på Trøndelagskysten, ligger øygruppen Froan. Innenfor fråder Frohavet, og at stykke vest i havet ligger Haltenbanken. Froan består av flere tusen øyer, holmer og skjær. På to av øyene, Sørburøya og Sauøya, bor det folk. Litt over 50 på Sørburøy og nesten 10 på Sauøy. En time bruker hurtigbåten fra Sistranda på Frøya og nordover til Froan. Her har det bodd folk i uminnelige tider, og utnytting av naturens overskudd gjorde Froan til et meget verdifullt stykke Norge. Rike forekomster av fisk og sel, ressurser som har betydd mye for kystbefolkningen i flere tusen år, gjorde området svært attraktivt for fiskere og jegere. Fortsatt er fiske den viktigste næringa for de som bor på Froan.

Gammelgården på Sørburøy er base for havertmerkingen i Froan i 2002

Dyre og plantelivet i Froan er unikt, og deler av Froan er derfor vernet, som naturreservat og landskapsvernområde. De som har fulgt med i media i de siste årene, vet at det har vært store diskusjoner om det skal tillates oppdrettsvirksomhet av fisk innenfor landskapsvernområdet i Froan.

Froan er bl.a. kjent for å være Norges kjerneområde for havert, eller gråsel som den også kalles. Her ute lever denne kystselarten virkelig opp til navnet sitt: den erter det frådende havet mellom utallige holmer og skjær. Inntil i begynnelsen av 1990-åra ynglet omtrent halvparten av havertbestanden i Froan. I dag har en liten oversikt over total-bestanden av havert i Norge, og heller ingen anslag av hvor mange havert som fødes i Froan.

Tindskjæra i Froan

Utenfor yngleperioden er det lite havert i Froan. I september, når dagene blir kortere, og dagene kjøligere, samles havert fra Stadt i sør til Lofoten i nord i Froan for å føde unger og parre seg på nytt. Haverthannen er polygam, dvs at den har et harem av flere hunner. I yngleperioden, som varer fra ca. 10. september til 1. november, lever den et hardt liv og slåss med rivaler om sitt harem. Haverthunnen føder, eller kaster, en unge som hun dier i 12-17 dager. Ungene får en melk som har over 50% fett, som er søt og har en lett saltsmak. De vokser med 1,5 til 2 kilo per dag, fra ca. 18-20 kilo ved fødselen til 50-60 kilo ved avvenning.

Nyfødt havertunge på Brattflæsa i Froan

Fordi haverthunnens melk er så fettrik, overføres set fettløselige miljøgifter fra mora til ungen. Så langt har en vært mest opptatt av klorerte forbindelser så som PCBer (Polyklorerte bifenyller) og DDT. I det siste har det imidlertid vist seg at andre stoffer også har dukket opp. De en mest bekymret for nå er såkalte flammehemmere som inneholder brom. Disse kjemikaliene har en funnet i sjøpattedyr langs norskekysten, og forbindelsene påvirker bl.a. hormonsystemet og kan være kreftframkallende. Ved Institutt for biologi deltar vi i et stort EU prosjekt (budsjett på 50 mill kroner) som skal undersøke skadeeffekter av bromerte flammehemmere på hormonsystemet til mennesker, fisk, fugl og sjøpattedyr. Her er Froan valgt som referanseområde for mer forurensede områder i Nederland og i England.

I 1990 og 1991 ble produksjonen av havert i Froan undersøkt av Morten Ekker, Dag Vongraven og Bjørn Munro Jenssen. Merkinger av unger viste at det ble født omtrent 300 havertunger i Froan. Siden dengang har det bare vært foretatt sporadiske, og ikke fullstendige, tellinger av ungeproduksjonen i Froan. Tellinger i 1996 tydet på at bestanden i hvertfall ikke hadde økt siden begynnelsen av 1990-åra. Dette er litt av bakgrunnen for at det i 2002 blir foretatt en ny telling av havertunge-produskjonen i Froan. For Fiskeriforskning i Tromsø, er dette viktige data som skal inngå i forvaltningsplaner for den norske havertbestanden.

Den 26. september startet vi (Dag Vongraven som arbeider ved Norsk Polarinstitutt, Morten Ekker som arbeider ved Direktoratet for Naturforvaltning, Eugen G. Sørmo som arbeider ved Institutt for Biologi, NTNU og Bjørn Munro Jenssen som også arbeider ved Institutt for Biologi ved NTNU) tellinger. Arve Gården, som bor på Sørburøya, kjenner Froan som sin bokselomme, og kjører oss rundt i øyriket i en gummibåt. Vi går i land på øyer, holmer og skjær og merker alle ungene vi finner. De aldersbestemmes også, slik at vi kan beregne fødselsdag. I tillegg registrerer vi om ungene er forurenset av olje.

Arve Gården er kjentmann og sjåfør i Froan

Oljeforurensing av havertunger var et stort problem i midten av 1980-åra og begynnelsen av 1990-åra. Da var omtrent av alle havertungene som ble født i Froan forurenset av olje. Vi er nå spente på om denne situasjonen har endret seg. Så langt har vi ikke funnet unger som er sterkt forurenset av olje, noe vi fant i 1990 og 1991.

For å beregne ungeproduksjonen, ble hele Froan gjennomsøkt tre ganger. I starten av yngleperioden (23-26 september), like etter at de fleste ungene var født (6-7 oktober), og mot slutten av yngleperioden (18-19 oktober). 270 unger ble funnet og merket. Basert på en modell utarbeidet på grunnlag av den detaljerte undersøkelsen i 1990 og 1991, kan det anslås at omtrent 340 havertunger ble født i Froan i 2002. 

I 1990 var ungeproduksjonen på omtrent 300 unger, og bestanden har altså økt med "bare" omtrent 40 "produksjonsdyktige hunner" på 12 år. Dette er atskillig lavere enn det som er påvist i Storbritannia og Nord-Amerika, noe som kan skyldes at dødeligheten blant havert som yngler i Froan er høy.

Hvis du vil vite mer forskning på havert i Froan, enten det er om effekter av miljøgifter, oljeforurensing eller andre forhold: se på www.biologi.no  eller kontakt: bjorn.munro.jenssen@bio.ntnu.no

Under er det lagt ut bilder fra merkingen i 2002. Klikk på bildene hvis du vil ha større bilder..

Tindskjæra i Froan

  Nyfødt havertunge i Froan

  Denne havertungen er omtrent en uke gammel

  Keilskjæret i Froan

Pause på Grunnlåta i Froan

  Merking av havertunge

  26. september var det 13 grader i vannet, og fristelsen ble for stor.Haverthannene på Grunnlåta får her konkuranse.

  Grunnlåta en sein septemberdag

Mange tror at havertungene ikke kan svømme. Her er fanget mens den svømte mellom skjæra i Froan. Dette er ikke uvanlig, og Jill Ina Åsmul har tatt cand. scient. grad på omfanget av svømmeaktivitet hos havert i Froan (Institutt for biologi, NTNU, 2002).

Pause på Finnværet fyr

  Sovende haverthann

Noen få haverthunner forsvarer ungene sine. Her er en som var veldig hissig, og som ikke ville at vi skulle telle ungen hennes.

  Ungene merkes med et plastmerke i baksveiva

  Denne ungen er et "erke-eksempel" på en ca. 12 dagers gammel unge, trill rund.

Mange grunner og småskjær gjør at det er vanskelig å arbeide i Froan

Ved fjære åpenbarer årets blåskjell produksjon seg. Det varme vannet sommeren og høsten 2002 har nok bidratt til en stor produksjon

  På veg inn mot Daufallskjæra

Morten hopper i land på Daufallskjæra

  Velberget i land på Daufallskjæra

Aftenstund på Ormskjæra, Froan

  Havertmelka er feitere enn fløte (omtrent 50% fett), og har en søtlig og salt smak.  

På skjæra er det små og store dammer som ungene ofte ligger i, og de må fanges inn. Dette var eneste måte å få fatt i denne havertungen på.

Et godt tak i baksveivene, og ungen er fanget.

  Ingenting å si på innsatsen!

Ungene merkes med et gult plastikk-merke, med et nummer som gjør at vi kan identifisere individet. På merket står også adressen til "Fiskeriforskning" i Tromsø, som er ansvarlig for oppfølgingen av gjennfunn. De som finner døde havert som er merket, bes å sende merket til "Fiskeriforskning" i Tromsø.

En velfødd havertunge soler seg på ei sandstrand, ..

..og er uanfektet av forkeren som passerer i bakgrunnen.

Eugen Sørmo undersøker en liten hann, som har mistet den hvite fødselspelsen. Hannene har ofte en mørkere pels enn hunnene.

Dødeligheten er ganske stor blant havert i Froan. De lever i et veldig eksponert og tøft miljø. Havørna er raskt ute for å ta seg av kadaveret.

Havørna vrenger skinnet av den døde ungen og  fortærer hele kadaveret.

En havertmor følger med og passer på ungen som ligger 20 meter inne på land.

Vinteren kommer tidlig i Froan.

Snøen legger seg raskt over øyene.

Ferskvannsdam på øy.

En ca 4 uker gammel hann med ungdyrpels.

Vinteren 01/02 drev kadaveret av en spermhval iland på Froan. Siden da har havørn fortært store deler av det store dyret.

Tilslutt en liten filmsnutt som viser merking av en nyfødt havertunge (stor fil så du bør ha rask internetttilkopling): Trykk her